Fri rettshjelp – spørsmål og svar

Vanlige spørsmål

• Hva menes med fri rettshjelp?

  Fri rettshjelp innebærer at det offentlig dekker kostander til advokatbistand enten helt eller delvis. Vi skiller mellom fritt rettsråd og fri sakførsel. Førstnevnte gjelder veiledning og juridisk bistand utenfor domstolen, mens fri sakførsel er rettshjelp i saker som behandles i domstolene.

• I hvilke saker kan man få fri rettshjelp?

  Hvilke sakstyper man kan få innvilget fri rettshjelp i, er nærmere definert i rettshjelpsloven. Det er blant annet mulig å få innvilgelse i barnevernssaker, barnefordelingssaker, voldsoffer, tvangsekteskap, asyl, ektefelleoppgjør, klagesaker til NAV, utkastelse fra bolig, personskade osv.

  Andre saker dekkes kun unntaksvis. Forutsetningen er at man søker om det på forhånd, og at saken både ligner på sakstypen som nevnt ovenfor, og er av stor velferdsmessig betydning.

  Rettshjelpsloven er subsidiær, det betyr at andre muligheter for dekning må være utprøvd først, herunder eventuell forsikring som dekker utgifter til juridisk hjelp.

• Hva dekkes med fri rettshjelp?

  Fritt rettsråd utenfor prosess er normalt begrenset til 7 timer og dekker nødvendig juridisk bistand i en konkret sak. Fri sakførsel innebærer at staten dekker hele eller deler av advokatutgiftene i en rettslig prosess, innenfor det som er rimelig og nødvendig.

• Hvilke vilkår gjelder for innvilgelse av fri rettshjelp?

  Fra og med 15. oktober 2025 ble det ved lovendring innført nye vilkår for innvilgelse av fri rettshjelp. Advokatoppdrag som starter etter denne datoen, behandles etter de nye reglene. Istedenfor separate krav til inntekt og formue, skal det nå tas utgangspunkt i den samlede betalingsevnen til søkeren.

  For å få fri rettshjelp etter den nye ordningen må søkeren ha en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger grunnbeløpet i folketrygden (G).

  For enslige søkere, beregnes betalingsevnen ut ifra bruttoinntekten og halvparten av nettoformuen, delt på gjennomsnittet av grunnbeløpet det forrige året.

  Dersom søkeren er gift eller lever sammen med andre med felles økonomi, skal bruttoinntekten og nettoformuen legges sammen når betalingsevnen fastsettes. Betalingsevnen til søkeren skal utgjøre 0,6 ganger den samlede betalingsevnen.

  Det skal i tillegg tas hensyn til om søkeren forsørger barn under 18 år.

• Gis fri rettshjelp også uten hensyn til inntekt?

  I enkelte saker kan man ha krav på fri rettshjelp uten behovsprøving, dvs. uten hensyn til inntekt.

  For rettshjelp i form av fritt rettsråd gjelder dette blant annet enkelte barnevernssaker, utvisningssaker, tvangsekteskap og tvangssaker etter lov om psykisk helsevern.

  Rettshjelp ved fri saksførsel gis uten behovsprøving i blant annet barnevernssaker for Barneverns- og helsenemnda, tvangssaker og enkelte vergemålsaker.

• Må jeg betale egenandel med fri rettshjelp?

  Hvis du får fri rettshjelp og har en betalingsevne som overstiger 1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), må du betale en egenandel. Egenandelen blir fastsatt ut ifra betalingsevnen din, og kan være mellom 1 og 99 prosent av kostnadene for rettshjelpen. Det er Statens innkrevingssentral som krever inn egenandelen.

  Dersom du får fri rettshjelp i en sak der det ikke er økonomiske vilkår, skal du ikke betale egenandel.

• Hvem behandler søknaden for fri rettshjelp?

  Søknad om fri sakførsel behandles av domstolene/Trygderetten, og søknad om fritt rettsråd behandles av Statsforvalteren der du bor. Du kan få en advokat til å hjelpe deg med å søke, eller søke selv. Advokaten har også plikt til å opplyse om ordningen forutsatt at sakstypen omfattes.

• Gjelder det noen begrensinger i rettshjelpen?

  Fri rettshjelp dekker ikke idømte sakskostnader. Dette betyr at dersom du skulle tape saken, kan du personlig bli erstatningspliktig for den andre partens sakskostnader selv om du skulle ha fri rettshjelp. Det offentlige dekker kun dine egne omkostninger.